These pages are not yet completed, but are just a test publication of these pages. You may find links that do not work as well as formatting errors. If so, try my official pages instead.
Opprinnelig utgitt i Evjingen, høsten 1996. Lett redigert for å fjerne innhold som ikke er relevant på web.
John Irving er endelig ute med ny bok. (Det er riktignok en stund siden nå, men OK OK.) Den inneholder alle de ingrediensene vi venter oss fra Irving: den frodige, nesten groteske, humoren, symbolene og ledemotivene som stadig gjentas og de typiske Irving-skikkelsene. Alle personene er, for å si det mildt, særpregede, med overdrevne, nesten karikaturaktige trekk. De er sta, egenrådige og står på sitt, og som regel har de en god del rett i det de hevder. Bortsett fra tomskallene, som det er en god del av, og skurkene, som er bunnfordervet og dessuten dumme. Kort sagt minner det hele svært mye om Dickens, og når det skildres med en slik varme som Irving klarer å legge i det fungerer det svært svært godt.
Irving slo opprinnelig gjennom med "Garps bok", og siden fulgte "Hotel New Hampshire", "Siderhusreglene" og "En bønn for Owen Meany". Han har også utgitt andre bøker før disse, men de er ikke oversatt til norsk og også skrevet i en annen stil, og etter min mening fungerer de ikke like godt som de senere bøkene. "Garps bok" var svært bra, et komisk mesterverk, og slo voldsomt an og særlig i USA. Siden gikk det bare oppover for hver bok, til selve mesterverket "En bønn for Owen Meany" kom ut i 1989. (Dere som ikke har lest denne ennå: GJØR DET! NÅ!)
Spenningen var derfor stor da "Sirkusbarn" kom ut i 1994. Boken handler om Dr. Farrokh Daruwalla, født i Bombay, utdannet i Wien, og når boken begynner bosatt i Canada. Dr. Daruwalla føler seg hjemløs uansett hvor han er i verden, men vender stadig vekk tilbake til India. Og det er der det meste av handlingen foregår, sentrert rundt et mord som skjedde på golfbanen til Duckworth Sports Club, tyve år før romanens "nåtid". (Dette er også typisk Irving: boken skifter lett og uanstrengt mellom nåtid og fortid.) Og mens Irving vever sin historien rulles både mordet og Dr. Daruwallas fortid opp, og de viser seg å henge nøye sammen. Intrigen er riktignok vanvittig komplisert og full av misforståelser og forviklinger, men den fungerer likevel svært godt, og beskrivelsene er som alltid førsteklasses.
Det tok meg 500 sider å virkelig komme inn i boken, og etter det satt den skikkelig, som en Irving-bok skal. De første 500 sidene var ganske bra, men langtfra det jeg ventet meg. Problemet kan ha vært både at miljøet var så annerledes og uventet: boken er svært indisk, og at forventningene var spent så høyt på forhånd. Likevel: jeg har tenkt å lese boken omigjen. Så boken får min helt klare anbefaling, med noen forbehold. Dersom det er noen av de andre Irving-bøkene du ikke har lest bør du ta dem først, har du lest alle er det bare å gå løs på "Sirkusbarn".